Slange i hagen... igjen

Så har vi atter en gang hatt besøk. Heller ikke denne gangen hadde vi invitert vedkommende, og som så mange av dens forgjengere endte også denne besøkende med knust hode. Det er altså slanger vi snakker om hvis noen skulle være i tvil.

Det var mens vi spilte badmington at Bok helt rolig pekte mot muren og sa: se, der er den en slange, mamma. Hun kunne like godt ha snakket om en sommerfugl med det likegyldige tonefallet. Men Bok er ikke dum, hun så allerede ved første øyekast at dette kun var en uskyldig 'tauslange'. Den er ikke giftig, men ekkel allikevel, for den har det med å reise ryggen (hvis man kan kalle det for det) og hoppe mot en. Det er ikke første gang vi støter på en av disse vemmelige skapninger, så vi forholdt oss rolig. Satad slapp løs hundene og lot dette bli en liten treningsøkt for jaktinnstinktet. Men selv hundene likte ikke slangen som hoppet mot de, så til syvende og sist var det Satad som måtte fram med kosteskaftet.
Dunk, dunk, dunk, dunkkk, så var det hele over. Så ble den kastet over muren og glemt av alle... .. helt til neste gang det dukker opp en. (Da får vi i det minste håpe at den er spiselig...)