fredag, februar 13, 2009
mandag, desember 22, 2008
Juleforberedelser
Så er julehøytiden snart her igjen. Også hos oss har vi hendene fulle med å få bakt de siste julekakene, pakket inn de siste julepakkene, og vasket i de siste krokene. Barna er med på de aller fleste gjøremål, og selv uten julemusikk og snø, har vi kommet godt i julestemning.
Hanna Olise er kjempeflink med å hjelpe mamma på kjøkkenet. Hun har full styring på hva som skal oppi kommen, og hun som mamma synes deigen er et hakk bedre enn de ferdige kakene...
I går (søndag), kom Pen og Boa for å hjelpe oss å trille ut berlinerkranser.
I dag tidlig var alle kake-baker-barna mine ganske så trøtt. Alle de tre minste hadde i løpet av natta krøpet oppi senga til mamma og pappa, og der sov de godt.søndag, desember 14, 2008
Bursdagsferiring
Velkommen til bursdagsfest!
Elias og Hanna Olise er veldig gode venner og de henger sammen støtt og stadig.
Hanna Olise fikk prinsessekjole kjøpt i London av tante Vic og onkel Lee. Er hun ikke fin, kanskje? Tusen takk!
Da alle gjestene hadde ankommet, var det tid for pakkeåpning. Og når en er tre år er det vel ikke noe som er kjekkere.
Vi er heldige som har mange venner blandt oss og bursdagsselskaper er alltid et høydepunkt med masse lek
Elias og Hanna Olise er veldig gode venner og de henger sammen støtt og stadig.Hanna Olise fikk prinsessekjole kjøpt i London av tante Vic og onkel Lee. Er hun ikke fin, kanskje? Tusen takk!
Da alle gjestene hadde ankommet, var det tid for pakkeåpning. Og når en er tre år er det vel ikke noe som er kjekkere.
Vi er heldige som har mange venner blandt oss og bursdagsselskaper er alltid et høydepunkt med masse leklørdag, desember 13, 2008
torsdag, juli 24, 2008
På familietur
I helga dro vi på familietur til Petchabun, fjellprovinsen som ligger midt imellom Nord Øst Thailand og Nord Thailand. Vi hadde en flott tur, og både barna og oss foreldre koste oss masse. Her kommer noen små glimt fra turen:
Første stopp var byen Khon Kaen som ligger i hjerte av Isaan. Vi overnatta på et hotell inni byen og om dagene fikk vi med oss både slangefarm, kjøpesentra, lekepark, badebasseng og masse mere. Når kvelden kom var det godt med et bad etter en lang og varm dag. Her improvoserer vi med å bade i hotellets håndvask. Dette har både Ingeborg Anna og Hanna Olise prøvd mange ganger da de var baby, og nå er det Josefine sin tur. Som dere ser er hun kanskje ikke helt fornøyd med boltringsplassen. Stellebordet hjemme er nok noen hakk større.
Mamma og Josefine (fire måneder) på hotell i Khon Kaen
Etter et par dager i Isaans hovedstad, var plana og kjøre videre til Pitsanoluk som ligger 300 km lengre vest. I Thailand er det stort sett flotte, fire felts motorveier, så vi tenkte at turen ikke var for overkommelig. Men det skulle vise seg at veiene ble mer og mer lik de norske. Motorveien forsvant samtidig som oppoverbakkene begynte. Oppover og oppover gikk
det. Færre og færre biler på veien, mindre og mindre bensin på bilen... Huff. Da Satad våkna og tok over kjøringa begynte varsellampa å lyse. Da hadde jeg kjørt i 1,5 time uten å se hverken form for bebyggelse eller bensinstasjon.
Det ble aldri at vi kom helt til Pitsanoluk. Vi hadde nå kommet langt oppå høyfjellet og utsikten ble etterhvert kjempeflott. Vi bestemte oss derfor for å finne en overnattingsplass og bli der et par dager. Vi var heldig å finne en hyggelig resort med fine bungalower og nydelig mat. Svømmebasseng hadde de også!
For noen tiår siden var det en god del kommunister som holdt til i disse fjellene. Derfor har de laget et krigsmuseum som vi måtte stikke innom. Her beundrer Satad og Josefine helikopteret.
Jeg blir aldri lei av å skryte av de flotte barna mine. Er de ikke fine kanskje?
Dagene gikk så alt for fort, og så var dagen kommet da vi skulle ta fatt på veien hjem. Vi stoppa for å ta et siste bilde av den flotte naturen som av og til lignet mere på alpene i Sveits enn på Thailand. Takk for denne gang, vi kommer nok tilbake hit igjen!
Første stopp var byen Khon Kaen som ligger i hjerte av Isaan. Vi overnatta på et hotell inni byen og om dagene fikk vi med oss både slangefarm, kjøpesentra, lekepark, badebasseng og masse mere. Når kvelden kom var det godt med et bad etter en lang og varm dag. Her improvoserer vi med å bade i hotellets håndvask. Dette har både Ingeborg Anna og Hanna Olise prøvd mange ganger da de var baby, og nå er det Josefine sin tur. Som dere ser er hun kanskje ikke helt fornøyd med boltringsplassen. Stellebordet hjemme er nok noen hakk større.
Mamma og Josefine (fire måneder) på hotell i Khon Kaen
Etter et par dager i Isaans hovedstad, var plana og kjøre videre til Pitsanoluk som ligger 300 km lengre vest. I Thailand er det stort sett flotte, fire felts motorveier, så vi tenkte at turen ikke var for overkommelig. Men det skulle vise seg at veiene ble mer og mer lik de norske. Motorveien forsvant samtidig som oppoverbakkene begynte. Oppover og oppover gikk
det. Færre og færre biler på veien, mindre og mindre bensin på bilen... Huff. Da Satad våkna og tok over kjøringa begynte varsellampa å lyse. Da hadde jeg kjørt i 1,5 time uten å se hverken form for bebyggelse eller bensinstasjon. Det eneste jeg så var tett, tett jungel på begge sider av veien samt skilt om at ville elefanter kan krysse veien. Vi fryktet etterhvert at bilen kom til å gå tom for bensin. Jeg satt stille å ba mens Satad kjørte i sneglefart for å bruke minst mulig drivstoff. Barna lo og koste seg og skjønte heldigvis ikke alvoret. Og plutselig rundt en sving lå bønnesvaret: nemlig en bitte, bitte liten bensinstasjon. Aldri noen gang har vi vært så glad for å helle på den røde dyre væska på bilen. Prisen var skyhøy, men vi betalte med et smil. Hvis vi en gang blir arbeidsledig hadde det ikke vært dumt å starte en bensinstasjon midt oppi fjellet.
For noen tiår siden var det en god del kommunister som holdt til i disse fjellene. Derfor har de laget et krigsmuseum som vi måtte stikke innom. Her beundrer Satad og Josefine helikopteret.
Jeg blir aldri lei av å skryte av de flotte barna mine. Er de ikke fine kanskje?
Dagene gikk så alt for fort, og så var dagen kommet da vi skulle ta fatt på veien hjem. Vi stoppa for å ta et siste bilde av den flotte naturen som av og til lignet mere på alpene i Sveits enn på Thailand. Takk for denne gang, vi kommer nok tilbake hit igjen!tirsdag, juli 15, 2008
På besøk hos Signe og Jenny
I helga var tante Ra, Øn Ragnhild, Ingeborg Anna, Hanna Olise, Josefine og mamma i Bangkok. Etter noen runder med legebesøk og vaksinasjoner gledet vi oss veldig til å besøke våre kjære kolleger Anne Brit og Arne. Vi hadde en knallkjekk ettermiddag sammen og både barn og voksne koste seg veldig.
Faddergutten vår Gabriel er bare litt eldre enn Josefine, så de skal nok bli gode venner!
Hei, hei! Her ligger jeg å koser meg i liggestolen til kameraten min!
Signe og Ingeborg Anna er like gamle og venninder. Her lekes det med høyt latternivå!
Ekstra kjekt å spise middag når man får sitte ved eget barnebord! Det synes Hanna Olise var veldig stas. Her sammen med Signe og Jenny.
Samme dagen som vi reiste tilbake til Mukdahan, gikk vi en laaang tur. Da dette bildet ble tatt var alle ganske så slitne og sultne.
I morgen skal vi på biltur med familien. Nye bilder vil bli lagt ut etterhvert. Husk å skriv en liten kommentar hvis du er innom bloggen vår!
Hei, hei! Her ligger jeg å koser meg i liggestolen til kameraten min!I morgen skal vi på biltur med familien. Nye bilder vil bli lagt ut etterhvert. Husk å skriv en liten kommentar hvis du er innom bloggen vår!
onsdag, juli 02, 2008
Nødhjelp til Burma

Det er nå gått to måneder siden syklonen rammet nabolandet vårt, Burma. NMS satte raskt i gang en hjelpeaksjon, Helping Hands, og i alt 439 familier har fått hjelp så langt. NMS samarbeider med Lutheran Church of Myanmar (LCM). Familiene får blandt annet utdelt myggnetting, ris,poteter, matolje og klær.
Det er fremdeles mulig å gi en gave til aksjonen på konto 8220 02 85030. Merk med 643 484.
Du kan lese mere om Helping Hands på NMS sin nettside http://www.nms.no
tirsdag, juli 01, 2008
Bob er tilbake
For alle dere Mukdahan-boere som for tiden befinner dere i Norge kan jeg fortelle at Bob har kommet "hjem" igjen. Han ankom Mukdahan i går, og er i dag allerede i full jobb. Be og Bob hjelper Kjersti med å lesse alle esker og kofferter på lastebil som skal frakte flyttelasset først til Bangkok. Vel framme i Bangkok skal alt over på båt som en eller annen gang setter kursen mot Norge.
For dere som ikke kjenner Bob, så kan jeg fortelle at han er en av de trofaste arbeiderne vi har hatt her i Mukdahan. Han kommer fra Surin, er ca 21 år og ganske sjenert. Han kommer fra en stor familie med mange søsken og har fra han var liten gutt vært med å forsørge familien. Han var stadig på jakt etter fugler og ville dyr, eller han fiska etter småfisk i risåkeren. Men nå er han altså i Mukdahan og tjener litt penger som han sender hjem til mor.
mandag, juni 30, 2008
Sommeravsluntning på Den Norske Skole i Mukdahan
På fredag var det duket til sommeravsluntning på DNS (Den Norske Skolen) her i Mukdahan.
Elevene hadde øvd inn både dikt, regler, eventyr, skuespill og dans som de fremførte for foreldre, søsken og venner. Vi ble veldig imponert over alt de kunne, og alt ble fremført på enten norsk eller engelsk.
Øn Ragnhild var litt spent da hun skulle lese opp det hun hadde skrevet på norsk og engelsk.
Tusen takk til Kjersti for et helt supert år på den norske skolen! Du er en kjempeflink og trivelig lærer som vi kommer til å savne.
søndag, juni 29, 2008
Melodi Grand Prix

I går kveld ble det arrangert Melodi Grand Prix visning i stua hjemme hos oss. Rundt bordet og klar til å dele ut poeng satt venner og familie. Ingen untatt Marit hadde noen ganger sett denne store musikalske begivenhet, men etter tre timer med lasagne, sjokoladekake, brus, god stemning og heiarop ser det ut til at dette kan bli en årlig begivenhet. Lek sin favoritt varHellas, Je hadde en knapp på Spania, Moonoy likte Albania, Bok Sophie syntes Finland sitt bidrag var grusomt, Chang synes hun med klesvasken var kuul, Pen syntes de russiske guttene var best, mens Marit heia på Danmark og Norge.
Tusen takk til Espen og Maria for lånet av Grand Prix opptaket! Neste år kanskje vi kan ta en felles visning for hele gjengen?





