Nong Bam er hjemme i himmelen
Vårt yngste tantebarn, nong Bam, ble brått revet bort fra oss alle i går kveld. Hun rakk bare å bli to og et halvt år. For noen få dager siden fikk hun feber, oppkast, og foreldrene fikk mindre og mindre kontakt med henne helt til hun kom i koma. På sykehuset fikk hun all den hjelp hun kunne ha fått, men i går kveld var alt over, og hun er nå trygt hjemme hos Jesus.
Diagnosen var hjernehinnebetennelse og mest sannsynligvis den formen som heter japansk ensyfalitt.
Satad og Lek kjørte tidlig i morest til Surin for å være med i begravelsen. Den varer vanligvis i mange dager.
Jeg og alle barna er hjemme. Jeg følte det ble mest riktig både mht eventuell smittefare men også for å skåne barna mot en stor påkjenning.
Vi er så heldige å ha fantastisk gode venner her som støtter oss på alle mulige måter. Selv om dette er veldig tøft for oss, går våre tanker først og fremst til nong Bam's foreldre og søsken.
Vi kommer aldri til å glemme deg, nong Bam,
hilsen tante Marit
Diagnosen var hjernehinnebetennelse og mest sannsynligvis den formen som heter japansk ensyfalitt.
Satad og Lek kjørte tidlig i morest til Surin for å være med i begravelsen. Den varer vanligvis i mange dager.
Jeg og alle barna er hjemme. Jeg følte det ble mest riktig både mht eventuell smittefare men også for å skåne barna mot en stor påkjenning.
Vi er så heldige å ha fantastisk gode venner her som støtter oss på alle mulige måter. Selv om dette er veldig tøft for oss, går våre tanker først og fremst til nong Bam's foreldre og søsken.
Vi kommer aldri til å glemme deg, nong Bam,
hilsen tante Marit

12 Comments:
At 4:37 p.m.,
Anonym said…
Hei Marit og Satad..Endelig har jeg fått somlet meg til å sende dere noen ord på bloggen. Har vært inne mange ganger og tittet...Marit - tusen takk for noen trivelige dager vi hadde sammen i Frankrike, bare synd at dagene gikk så fort !!Har fremkalt bilder fra turen, og der var det noen herlige bilder av jentene dine !! Det var veldig trist å lese om at dere har mistet Nong Bam, syns så synd på foreldrene hennes....Gi en stooor klem til Ingeborg Anna og Hanna Elise fra meg..Gratulerer med vell overstått bryllupsdag, 19.august !!!!
Klem fra Hanna i Møstavågen
At 6:49 p.m.,
Anonym said…
Kjære alle sammen.
Dere skal vite at vi gråter med dere. Vi kjenner den lille famielien med far, mor, søsken og besteforeldre. Vi vet hvor vondt de har det. Foreldre som elsker barna sine, besteforeldrene som lever for barn og barnebarn. Noen av de flotteste besteforeldre jeg har møtt. Det gjør så vondt å tenke på de. Skulle ønske vi var sammen med de nå for å dele sorgen.
Selv om avstanden er stor, er dere alle i våre hjerter hele tiden.
Stor klem fra bestemor og bestefar i Møstavågen.
Som dagen er, skal din styrke være.
At 6:49 p.m.,
Anonym said…
Kjære alle sammen.
Dere skal vite at vi gråter med dere. Vi kjenner den lille famielien med far, mor, søsken og besteforeldre. Vi vet hvor vondt de har det. Foreldre som elsker barna sine, besteforeldrene som lever for barn og barnebarn. Noen av de flotteste besteforeldre jeg har møtt. Det gjør så vondt å tenke på de. Skulle ønske vi var sammen med de nå for å dele sorgen.
Selv om avstanden er stor, er dere alle i våre hjerter hele tiden.
Stor klem fra bestemor og bestefar i Møstavågen.
Som dagen er, skal din styrke være.
At 1:40 p.m.,
Anonym said…
Kjære Marit!
Så forferdelig trist å lese om tantebarnet ditt,tenker på dere.
Ta godt vare på hverandre!
Varme klemmer fra Sissel
At 3:16 p.m.,
Linda said…
Heia! Så forferdelig trist!! Når jeg har det vanskelig støtter jeg meg alltid til dette bibelverset:
"Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk"
Skal tenke ekstra masse på dere!!
Klem fra Linda
At 7:00 p.m.,
Marit og Satad said…
Hei
Jeg er veldig glad for å få så mye oppmuntring. Disse siste dagene har vært noe av de tyngste hittils, og derfor er det ekstra godt å vite at det er så mange som bryr seg. Takk for alle gode ord.
Marit
At 11:24 p.m.,
Anonym said…
Det var veldig trist å høre, og det gjør noe med en når en leser om dette! Kondolanser fra oss alle sammen i Bergen.
At 4:16 a.m.,
Anonym said…
Kjære Marit,
Trist å høre om tante barnet ditt. Å miste et barn må være så forferdelig. Det er godt å høre at dere har familie og venner som er der for dere og familien som har mistet sin lille solstråle.
Tenker på deg og dine. Klem fra Monica
At 2:00 p.m.,
Anonym said…
Kjære Marit og Satad.
Det verste som kan skje er at eit barn blir tatt frå oss. Det er meiningslaust og likevel skjer det. Eg kjenner litt av smerten de opplever her eg sit på andre sida av kloden ei tidleg morgonstund. Eg veit ikkje anna å sei enn at de får ta godt vare på kvarandre, prata, be og dela smerte- det er trøyst og styrke i det.Kvifor slikt skjer får vi ikkje svar på før alt blir nytt!
At 7:24 p.m.,
Anne Brit og Arne said…
Kjære Marit og Satad!
Takk for sist! ME vart både rørt og imponert over den styrke de synte då nong Bam kom på sjukehuset. De gjorde alt for å støtta foreldra hennar og søsken. No må de ta vare på dykk sjølv, de må vera så utruleg tungt å miste ei lita niese... De er i våre bønner og tankar framover.
At 8:47 a.m.,
Marit og Satad said…
Kjære alle dere som har gitt kommentarer.
Det har vært utrolig godt å få så mange oppmuntrende ord.
Tusen takk for at dere bryr dere, det har betydd enormt.
Marit
At 5:49 p.m.,
Anonym said…
hei marit det var trist og høre at hun døde hilsen jennie
Legg inn en kommentar
<< Home