På familietur
I helga dro vi på familietur til Petchabun, fjellprovinsen som ligger midt imellom Nord Øst Thailand og Nord Thailand. Vi hadde en flott tur, og både barna og oss foreldre koste oss masse. Her kommer noen små glimt fra turen:
Første stopp var byen Khon Kaen som ligger i hjerte av Isaan. Vi overnatta på et hotell inni byen og om dagene fikk vi med oss både slangefarm, kjøpesentra, lekepark, badebasseng og masse mere. Når kvelden kom var det godt med et bad etter en lang og varm dag. Her improvoserer vi med å bade i hotellets håndvask. Dette har både Ingeborg Anna og Hanna Olise prøvd mange ganger da de var baby, og nå er det Josefine sin tur. Som dere ser er hun kanskje ikke helt fornøyd med boltringsplassen. Stellebordet hjemme er nok noen hakk større.
Mamma og Josefine (fire måneder) på hotell i Khon Kaen
Etter et par dager i Isaans hovedstad, var plana og kjøre videre til Pitsanoluk som ligger 300 km lengre vest. I Thailand er det stort sett flotte, fire felts motorveier, så vi tenkte at turen ikke var for overkommelig. Men det skulle vise seg at veiene ble mer og mer lik de norske. Motorveien forsvant samtidig som oppoverbakkene begynte. Oppover og oppover gikk
det. Færre og færre biler på veien, mindre og mindre bensin på bilen... Huff. Da Satad våkna og tok over kjøringa begynte varsellampa å lyse. Da hadde jeg kjørt i 1,5 time uten å se hverken form for bebyggelse eller bensinstasjon.
Det ble aldri at vi kom helt til Pitsanoluk. Vi hadde nå kommet langt oppå høyfjellet og utsikten ble etterhvert kjempeflott. Vi bestemte oss derfor for å finne en overnattingsplass og bli der et par dager. Vi var heldig å finne en hyggelig resort med fine bungalower og nydelig mat. Svømmebasseng hadde de også!
For noen tiår siden var det en god del kommunister som holdt til i disse fjellene. Derfor har de laget et krigsmuseum som vi måtte stikke innom. Her beundrer Satad og Josefine helikopteret.
Jeg blir aldri lei av å skryte av de flotte barna mine. Er de ikke fine kanskje?
Dagene gikk så alt for fort, og så var dagen kommet da vi skulle ta fatt på veien hjem. Vi stoppa for å ta et siste bilde av den flotte naturen som av og til lignet mere på alpene i Sveits enn på Thailand. Takk for denne gang, vi kommer nok tilbake hit igjen!
Første stopp var byen Khon Kaen som ligger i hjerte av Isaan. Vi overnatta på et hotell inni byen og om dagene fikk vi med oss både slangefarm, kjøpesentra, lekepark, badebasseng og masse mere. Når kvelden kom var det godt med et bad etter en lang og varm dag. Her improvoserer vi med å bade i hotellets håndvask. Dette har både Ingeborg Anna og Hanna Olise prøvd mange ganger da de var baby, og nå er det Josefine sin tur. Som dere ser er hun kanskje ikke helt fornøyd med boltringsplassen. Stellebordet hjemme er nok noen hakk større.
Mamma og Josefine (fire måneder) på hotell i Khon Kaen
Etter et par dager i Isaans hovedstad, var plana og kjøre videre til Pitsanoluk som ligger 300 km lengre vest. I Thailand er det stort sett flotte, fire felts motorveier, så vi tenkte at turen ikke var for overkommelig. Men det skulle vise seg at veiene ble mer og mer lik de norske. Motorveien forsvant samtidig som oppoverbakkene begynte. Oppover og oppover gikk
det. Færre og færre biler på veien, mindre og mindre bensin på bilen... Huff. Da Satad våkna og tok over kjøringa begynte varsellampa å lyse. Da hadde jeg kjørt i 1,5 time uten å se hverken form for bebyggelse eller bensinstasjon. Det eneste jeg så var tett, tett jungel på begge sider av veien samt skilt om at ville elefanter kan krysse veien. Vi fryktet etterhvert at bilen kom til å gå tom for bensin. Jeg satt stille å ba mens Satad kjørte i sneglefart for å bruke minst mulig drivstoff. Barna lo og koste seg og skjønte heldigvis ikke alvoret. Og plutselig rundt en sving lå bønnesvaret: nemlig en bitte, bitte liten bensinstasjon. Aldri noen gang har vi vært så glad for å helle på den røde dyre væska på bilen. Prisen var skyhøy, men vi betalte med et smil. Hvis vi en gang blir arbeidsledig hadde det ikke vært dumt å starte en bensinstasjon midt oppi fjellet.
For noen tiår siden var det en god del kommunister som holdt til i disse fjellene. Derfor har de laget et krigsmuseum som vi måtte stikke innom. Her beundrer Satad og Josefine helikopteret.
Jeg blir aldri lei av å skryte av de flotte barna mine. Er de ikke fine kanskje?
Dagene gikk så alt for fort, og så var dagen kommet da vi skulle ta fatt på veien hjem. Vi stoppa for å ta et siste bilde av den flotte naturen som av og til lignet mere på alpene i Sveits enn på Thailand. Takk for denne gang, vi kommer nok tilbake hit igjen!


6 Comments:
At 5:08 a.m.,
Anonym said…
Forstår godt at dere har hatt en spennende tur Marit. Håper at du kan ta med deg Sissel en gang, det vil hun nok ha likt kan jeg tenke meg. Da må dere møte ville elefanter og gå tom for bensin så dere må sove i jungelen blant ville dyr.
På vår side av kloden er det litt tryggere å ferdes. Det skumleste for oss er om fergen til Smøla skulle få motorstopp på vei over fjorden, det hender jo, men ikke så ofte.
Ellers nyter vi sommeren her på møre, vi har det så godt kan du tro. I år er det masse blåbær utenfor huset vårt. Nå venter vi veldig på våre flotte barnebarn som snart kommer, da blir det liv.
Klem fra bestemor.
At 1:55 p.m.,
Anonym said…
Det ser ut som dere har hatt en spennende tur!
Her i Norge nyter vi sommeren med godt vær, og mye grilling.
Hils familien, så snakkes vi snart!
Hilsen Mildred og Tore.
At 10:01 p.m.,
Anne Brit og Arne said…
Skikkeleg ferietur! Flotte jenter de har! Snakkast snart i Bangkok?
At 5:19 a.m.,
Anonym said…
HEi!
Det ser ut til at dere hadde en strålende tur!
Så store jentene deres har blitt... Skjønner godt at du ikke blir lei av å skryte av de skjønne jentene dine Marit! Er helt enig... :) Du har noen gode jenter. Alle fem!
Så forresten Kjartan med familie på GF til NMS nå i juli. Fikk ikke hilst på de... Men så godt at det var de!
Fortsatt god sommer...
Elisabeth Lundeby
At 5:01 a.m.,
nina said…
Du har all grunn til å skryte av jentene dine marit! de er jo så herlige! Håper dere har det bra:) nina
At 10:35 p.m.,
Lotte said…
Hei, Marit
Ligger det noe informasjon her et sted om prosjektet dere driver?
Hilsen Lotte
Legg inn en kommentar
<< Home