Marit og Satad

torsdag, juni 01, 2006

Grøt er tingen


Nå har mamma begynt å gi meg grøt! I begynnelsen så synes jeg det var litt rart å spise. Det ble liksom litt feil å suge maten i seg slik som jeg har vært vant til. Også ble det så fryktelig mye søl. Men etter noen dagers trening så går det nå mye bedre.

Endelig har jeg skjønt teknikken med å åle meg framover istedet for bare bakover. Jeg har funnet ut av at det er lurt å løfte knærne. Mamma og pappa synes jeg er kjempeflink når jeg kryper meg tre meter framover for å få tak i noe jeg har lyst å leke med.
Så mamma kan notere seg i barneboka mi at jeg begynte å krype den 30 mai. Da var jeg 5 1/2 måned.




Heldigvis for mamma og pappa er det ikke så veldig ofte jeg gråter, men av og til kommer det noen tårer, og her er beviset for det!




Men som regel så er jeg blid som på dette bildet, og for tiden synes jeg det er veldig kjekt å synge. Spesielt når jeg sitter i bilen. Da kan jeg sitte å synge helt til jeg sovner av det.

Her har mamma tatt bilde av Ingeborg Anna og meg når vi sover. Mamma bruker å ligge å synge å lese for oss til vi sovner. Jeg skjønner ikke så mye av det enda, men synes det er veldig koselig å ligge sammen med storesøster. Hvis hun sovner først har jeg så fryktelig lyst til å vekke henne igjen. Da drar jeg i arma hennes eller gurgler høyt inn i øret hennes. Men da løfter mamma meg bort i min egen seng, og da tar det ikke lang tid før jeg sovner jeg også.

4 Comments:

  • At 1:44 p.m., Blogger Victoria said…

    Hei, Hanna Olise! Tenk at du kan gråte, hvem trodde vel det? Du som smiler sånn på alle bilder. Jeg gråt masse når jeg var lita, spesielt når mamman din erta meg. Du skinner som sola og er så søt at tante nesten får tårer i øynene!

     
  • At 7:08 p.m., Anonymous Anonym said…

    Bare så dere alle vet det, dette er MINE barnebarn. Jeg er kjempestolt over alle de fire flotte jentene våre. Ikke så rart at jeg savner de.
    Synes ikke det er så lenge siden jeg lærte mammaen deres å spise grøt.... men det er nok noen år siden. Det er ikke det at jeg er gammel, det er bare at livet går så fort.
    Jeg nyter stunden jeg har nå og sitter ute i solen og syr gardiner.
    Tenker på hvor kjekt det blir å få famielen på besøk snart, ja, vi har mye å glede oss over.
    Klem fra bestemor.

     
  • At 2:41 p.m., Blogger Maria og Espen Tveten said…

    Jeg er helt forbauset! Tenk at du ikke engang er seks måneder, og så kryper du rundt som om du skulle vært dobbelt så stor! Du er god altså!

    Maria

     
  • At 5:36 p.m., Anonymous Anonym said…

    Hei,endelig fungerer bloggen deres igjen!!Håper du snart kommer med nye oppdateringer fra hverdagen i Thailand.Ikke mange dagene til vi møtes nå,du har vel fullt opp med oppgaver du skal rekke før dere kommer tenker jeg.
    Hils alle fra meg,klem fra Sissel

     

Legg inn en kommentar

<< Home