En fredag utenom det vanlige

I dag har vært en hel spesiell fredag. I dag ble nemlig den årlige sportsdagen arrangert ved skolen som Bok Sophie og Øn Ragnhild går på. Og sportsdager i Thailand er ikke som i Norge. Her blir alle elevene delt inn i fire ulike farge-grupper.

Fra tidlig om morgenen skal alle gå i parade gjennom byen. Det kan nesten minne om et 17 mai tog! Øn og Ida Marie skulle være drillepiker for det blå laget. Det medførte at de måtte være ekstra pyntet, og her er det ikke nok at foreldrene står for det. Neida, barna må til frisør for å bli stæsjet opp, og Øn måtte stå opp kl 04.30 for å rekke frisøren før paraden! Etter to timer i frisørstolen var jenta stivmalt til det ugjennkjennelige, men stas var det!

Med stolte foreldre som sprang på siden og tok bilde av jenta si, var det veldig kjekt å gå i parade sammen med Ida Marie og andre klassevenner. Svarte nettingstrømper og silkehansker hørte også med til pynten i dag.

Bok Sophie hadde ingen spesielle oppgaver i paraden, og det synes hun var helt greit.

Etter toget var det klart for sportsdag og konkurranser. Øn og Ida Marie var påmeldt til stafett-løp, og selv om det i skrivende stund er uvisst hvilket farge-lag som vant, gjorde våre to fra det norske klasserommet en god innsats.

Også i barnehagen var det en helt spesiell dag i dag. I en hel uke har barna vært hemmelighetsfulle og laget forskjellige kunstverk. I dag var dagen kommet da de skulle selge alt de hadde laget, til oss foreldre. Pyntet og spente satt de bak hver sin utstilling. På veggen bak dem hang det en konvolutt der de skulle legge pengene. Inntekten skal gå til barn som trenger det og som bor i nærområdet.

Ikke alle var like ivrige på å selge varene sine, iallefall ikke når kjøperne var andre enn mamma og pappa! Her prøver Kjartan iherdig å få betalt for et kunstverk han vil kjøpe.

Etter at alt er solgt, er Ingeborg Anna veldig spent på hvor mye penger som er oppi konvolutten.

Jentetur til Bangkok

Tidlig mandag morgen kl 03.15 stod vi opp for å reise til Bangkok. Vi tre jentene; mamma, Øn Ragnhild og Ingeborg Anna skulle nemlig en kort tur til hovedstaden for å gjøre viktige ærend som legebesøk samt ta kontakt med adopsjonskontoret.

Vi gledet oss veldig til å reise sammen, og vi hadde en veldig flott tur. Innimellom de ulike kontorene greide vi å få presset inn litt tid til shopping, og mens lommeboken ble tynnere og tynnere, ble kofferten mer og mer full. Til vårt forsvar kan det sies at vi ikke så veldig ofte vi er i Bangkok, så da var det greit å benytte anledningen maksimalt.

Her ser dere Øn og Ingeborg Anna utenfor Paragon, som er det hotteste shoppingsenteret i Bangkok for tida...

Det var en fryd å ha med seg Øn og Ingeborg Anna. Hver gang jeg stoppet ved en butikk for å se på klær, satte de seg ned og jobbet med en aktivitetsbok de hadde med seg i ryggsekken sin. For dere som har mange barn vet dere hvor viktig det er at alle får like mye. Så hvis vi kjøper et par sko, vil det si det samme som fire par. Det er viktig at ikke et barns hjerte blør (det har bestemora mi lært meg), og derfor må alle fire håpefulle få like mye!

Om kvelden da vi kom tilbake til hotellt, var det to barn som var kjempeglad for å ha fått seg ringer på nesten alle fingrene!Vi sier takk og på gjennsyn til Bangkok for denne gangen, og vi håper ikke det blir så lenge til neste gang vi besøker storbyen!

Er vi rike nå, pappa?

For et par dager siden skulle vi putte på noen småmynter på sparehunden til barna (i Thailand har de ikke sparegris...). Det som skjedde var at begge sparehundene var så fulle at vi ikke fikk ned en eneste baht mere. Vi har spart i over to år til felles for alle barna.

Da sa pappa at det var tid for tømming. Det eneste problemet var at sparehundene ikke hadde annen åpning enn der pengene skulle puttes inn. Da var det ikke annet å gjøre enn å knuse de slik at pengene kunne komme ut.

" Åh ", sa Ingeborg Anna da hun så alle myntene som kom ut. " Er vi rike nå , pappa?"

Barna følte seg iallefall veldig rik der de brukte de første morgentimene til å telle tiere, femmere og en bahter. Det ble i alt litt over 4000 baht, og etter et felles råd ble det bestemt at de skal brukes sånn litt etterhvert når det er noe spesielt kjekt barna har lyst til å gjøre.