Sist helg dro Satad til Mukdahan for å gjøre noen forberedelser i forbindelse med at vi skal flytte dit neste år. Jeg og barna trengte ikke å være med på den turen, derfor tok jeg i stedet med jentene mine til Surin for å besøke 'khun yaai' og 'khun da' (farmor og farfar).
Det ble en fantastisk flott helg og vi koste oss skikkelig sammen med familien. Det har i det siste blitt alt for lenge mellom hver tur dit, men det må vi se å få gjort noe med.
Mens barna lekte i landsbyen ble jeg med tante Sata (Satads nest eldste søster) ut i risåkeren en tur. Vi gikk nesten 1 km innover åkrene, og det var et flott syn å se risåkrene fulle av moden ris. Det er nå midt i innhøstningstida og da hjelper både store og små til slik at risen kan bli samlet inn i tide. Hvis man venter for lenge, blir 'risgrenene' så tunge at de knekker, og det gjør at arbeidet blir ekstra vanskelig. Jeg håper en gang å få mulighet til å være med på innhøstning, selv om de sier det er veldig tungt arbeid, og at man får ondt i ryggen i uker etterpå.
På tur i landsbyen er alltid kjekt. Masse barn er noe av det som kjennetegner 'Nasanoan', som hjemstedet til Satad heter.
Det er alltid vill jubel når vi kommer, og vennene til Bok og Øn blir veldig glade når de kommer på besøk. Det er jo i denne landbyen de har vokst opp, og her har de mange venner.
Tidlig hver morgen i seks-tida, går vi tur rundt hele landsbyen. Etter en stund har vi gjerne en hale av barn som har lyst å være med oss, og de tuller og ler mens de snakker i vei på 'khmer'.
Farmor og farfar har mange høner og haner. Da Ingeborg Anna var mindre, synes hun det var kjempeartig å følge med på alle kyllingene som sprang etter hønemora. Nå er det Hanna Olise sin tur å vise stor interesser for dyra. Hver morgen når farmor er ut for å mate de, sier hun'kokokoko', og da kommer alle hønene springende med hele kyllingflokken etter seg, for da vet de at det er frokost. Både Ingeborg Anna og Hanna Olise følger med og er kjempefasinert over livet på landsbygda.
Farfar er en kjempeflink fisker og jeger, og selv om han begynner å bli gammel, kommer han fortsatt hver dag hjem med fersk fangst. Denne dagen ble det masse fin fisk, og Ingeborg Anna synes det var så godt at hun spiste en hel fisk helt alene.
Farfar kan fortelle at hans far hadde et stort, hjemmelaget gevær som han skjøt elefanter med. Han fanget også krokodiller!
I gamle dager var jakt og fiske eneste måten å overleve på i landsbyen, da de var helt avskåret fra sivilisasjonen. Det tok de mange dager å gå til nærmeste by, og veiene ble faktisk bygd da Satad var liten. Før det var folkene i landsbyen nærmest som stammefolk og regne. Høres det ikke spennende ut, kanskje?
Dagene er alltid fylt med masse aktiviteter, men når mørket legger seg over landsbyen, har alle funnet veien hjem.
Farmor og farfar har tilsammen 8 barnebarn i alderen fra 11 måneder til 18 år, og de er kjempeglade i alle sammen. Barnebarna på sin side koser seg veldig sammen med de. Her sitter Ingeborg Anna og Hanna Olise og leker med 'khun da' og 'khun yaai' før de skal legge seg. Disse stundene er gull verdt for alle sammen.
Hjemme hos farmor og farfar bader barna seg på den gammeldagse måten, nemlig i balje. Kjempeartig, synes Hanna Olise. Om vannet er litt kaldt, gjør ingen ting.
Vanlige thai som bor på bygda, dusjer seg alltid utendørs. Da bruker de et stort vannkar med øse slik at de øser vannet over seg. Mens svigemor og svigefar bodde i gammel-huset, badet jeg også på den måten ute på tunet. Men jeg skjønte fort at de hadde en spesiell teknikk med å kunne vaske seg selv om hånkleet var snurret rundt kroppen. Jeg synes ikke det var like lett, iallefall ikke når naboer stod på andre siden av gjerdet for å se 'farrangen' bade.
