Søskenkjærlighet

Vi er så heldige å ha fått fire flotte jenter, og vår store glede er at de i hverdagen betyr så mye for hverandre. Alle fire er forskjellige, men med hvert sitt særpreg danner de tilsammen et flott team. Synge, pusle puslespill, lese, hoppe tau, leke gjømsel eller lage modellkitt figurer er noen av favortitt-lekene.
Bok og Øn har funnet seg godt til rette på skolen, og lærerne skryter veldig av de. Men jeg synes nok leksene er litt i meste laget når de ofte sitter opp til tre-fire timer dagen. Litt tid skal de ha til lek og moro også.

Hanna Olise er familiens lille gullklump, og hun er alltid i godt humør. Tror ikke jeg har møtt noen baby som smiler så mye. Når hun ser de andre leker, fekter hun med armer og ben og vil også være med. Hun er nå litt over 5 måneder, og begynner så smått å få teken på å krype. Men det er lettere å komme seg bakover enn framover, men hun har funnet ut at hvis hun konsentrerer seg hardt nok til å få tak i det hun vil, kan det ofte løses ved at hun ruller seg rundt i stedet for å ake seg framover.

Øn og Ingeborg Anna koser seg ofte med å lese for hverandre. Mens Øn leser thai, leser Ingeborg Anna det hun tror står der. Det er jo like artig å dikte en fortelling selv!

Når Bok og Øn er opptatt med leksene sine, hører vi ofte Ingeborg Anna si at det er synd på henne for hun har INGEN å leke med. Helt til hun kommer på at Hanna Olise kanskje trenger litt kjærlighet. Da legger hun seg helt inntil henne og forteller at det e min Hanna Olise og Æ e så gla i ho Hanna Olise, mamma.

Slange i hagen... igjen

Så har vi atter en gang hatt besøk. Heller ikke denne gangen hadde vi invitert vedkommende, og som så mange av dens forgjengere endte også denne besøkende med knust hode. Det er altså slanger vi snakker om hvis noen skulle være i tvil.

Det var mens vi spilte badmington at Bok helt rolig pekte mot muren og sa: se, der er den en slange, mamma. Hun kunne like godt ha snakket om en sommerfugl med det likegyldige tonefallet. Men Bok er ikke dum, hun så allerede ved første øyekast at dette kun var en uskyldig 'tauslange'. Den er ikke giftig, men ekkel allikevel, for den har det med å reise ryggen (hvis man kan kalle det for det) og hoppe mot en. Det er ikke første gang vi støter på en av disse vemmelige skapninger, så vi forholdt oss rolig. Satad slapp løs hundene og lot dette bli en liten treningsøkt for jaktinnstinktet. Men selv hundene likte ikke slangen som hoppet mot de, så til syvende og sist var det Satad som måtte fram med kosteskaftet.
Dunk, dunk, dunk, dunkkk, så var det hele over. Så ble den kastet over muren og glemt av alle... .. helt til neste gang det dukker opp en. (Da får vi i det minste håpe at den er spiselig...)

Tomta vår

Vi har funnet drømmetomta!
Den ligger helt nede ved Moon elva i Phibun, og er på 1,5 mål. Vi kjøpte tomta i fjor, og det siste halve året har vi brukt til å legge et godt fundament for evt framtidig husbygging. Over 700 lastebiler fullastet med jord har hevet tomta ca to meter. Grunnen for det var at vi er redde for at det en gang i fremtida skal bli flom, og det er derfor bedre å være føre var.

I dag holder Satad og vår gartner og gode venn Be, på å plante trær på tomta. Vi har planer om trær med mange slags frukter, fek: mango, banan, turian, appelsin, eple, lamyai, papaya, lamut og jackfruit. Flere av disse fruktene er thailandske og smaker veldig godt.
I tillegg holder vi på å plante noen store trær nede ved elvebredden. De blomstrer store deler av året og har orange og rød farge. Vi tror det kommer til å bli kjempefint.

I Surin (der Satad kommer fra) har vi endel åker. Denne åkeren holder vi på å lage en aldri så liten gummiplantasje på. Gummi er noe av det Thailand eksporterer mest av, men å dyrke gummitrær krever en god del tålmodighet. Fra de små buskene er plantet til de er voksne trær fulle av gummi-kvae tar det omtrent 7-8 år. Hvis prisene holder seg, kan avkastninga bli ganske god. Vi synes uansett det er greit å tenke litt langsiktig med tanke på fire barn som skal ha utdannelse.

Hver gang vi er i Surin drar vi for å se hvor mye trærne har vokst siden sist. Det er alltid like spennende å se hvor store de har blitt. Noen trær dør og må erstattes med nye. Et par ganger i året må all ugress klippes eller sprøytes bort for at det ikke skal kvele de dyrebare trærne. Alt dette vedlikeholdet er det svigerfar og svigermor som tar seg av, og de er veldig flinke til å passe på at alt blir gjort ordentlig.

Første skoledag

I dag var første skoledag for Bok og Øn. Det var veldig spennende å begynne på ny, stor skole. Første skoledag er en dag de fleste av oss husker, og jeg husker godt at den dagen hadde mamma pyntet meg med nytt, rødt foldaskjørt. Det var veldig spennende å møte så mange nye klassekamerater, og det var litt skummelt også. Men heldigvis fikk jeg snart venner, og slik går det helt sikkert for Bok og Øn også.



Bok og Øn på vei til sin første skoledag på ny skole






Dagen begynte med sermoni, flaggheising og tale fra rektor. Alt var veldig høytidlig, og man kunne ta og føle på stemningen. Alle nye barn ble ønsket velkommen ved at de gikk i rekke gjennom hele skolegården mens alle de andre barna klappet de velkommen inn i skolen. Det var utrolig flott å se på, og vi fulgte Øn der hun smilende med rak rygg glad gikk inn i sin første skoledag på en skole med sikkert rundt 1000 elever.

De har lange dager, helt fra kl 0800 til kl 1600




Ledelsen på Vipak skole har godt kjennskap til oss som jobber i NMS. For noen år tilbake gikk misjonærbarna på denne skolen og hadde egne lærere som underviste barna i norsk.
Rektoren håper på fortsatt samarbeid med NMS og nordmenn, og vi følte oss derfor litt ekstra velkomne da våre to eldste skulle begynne her i dag.

Rektor på Vipak barneskole sammen med Satad og en alltid smilende Hanna Olise

Søndagsidyll

Søndagen er ukas familiedag, noe både liten og stor setter pris på.
I formiddag flytta vi bord og stoler ute og mamma satte seg ned sammen med Bok og Øn for å hjelpe de med skoleårets første kapittel i engelsk boka. De viste seg å være veldig lærenemme, og de behersker allerede de fleste bokstavene i det vanskelige alfabetet. Vanskeligst er det kanskje å holde styr på hvilke som er små og hvilke som er store bokstaver, men med litt trening sitter det snart som støpt.

Mens mamma og de to eldste satt fordypt i engelsk vokabular, mekka pappa på bilen med Ingeborg Anna ved sin side. Der pappa er vil som regel hun også være.
I dag var det installering av temperaturmåler og bytting av setetrekk som sto på programmet. I tillegg fiksa pappa litt på rottegeværet til Tore slik at det skal bli enda litt bedre før det sendes til Norge. Du må huske å gi oss rapport på den første rotta du skyter, Tore!


Ingen la umiddelbart merke til hva tante Lek gjorde før hun plutselig kom ut med en nystekt pizza med ananas! Hun ville overraske oss med et godt måltid. Hun er bare så utrolig snill!

Om litt over en måned blir hun med meg og de to minste barna til Norge og Frankrike. Ole Christian skal gifte seg med sin Helene, og Lek skal være med oss mens pappa er hjemme sammen med Bok og Øn som går på skolen.

Dette var litt om søndagsidyllen vår. Det er så godt å kunne kose seg sammen med familien sin!

5 måneder og badeklar

I går var den store badedagen. Våre gode venner Eirin og Kaja inviterte oss til å være med på Tosang Resort som har et stort, fint svømmebasseng.
Mens pappa var på jobb i Ubon koste vi jentene oss sammen ved bassenget.
Det er veldig godt med et forfriskene bad i disse varme tider, og da Kaja, Ingeborg Anna, Bok og Øn lekte seg og hylte av fryd i leken, vifta Hanna Olise mer og mer med armer og bein; hun ville også uti.




På på selveste 5 måneders dagen fikk hun bade i svømmebassenget sammen med mamma for aller første gang. Og gjett om det var stas! Etter to økter med plask og moro sov hun i to timer.




Første bilde av Hanna Olise i svømmebasseng sammen med mamma.









På tirsdag er det skolestart for Bok og Øn. Derfor var det ekstra kjekt med en badedag helt på tampen av sommerferien.


Tusen takk for en kjempeflott dag, Eirin og Kaja!

På jobb i Laos

Kjære alle blogglesere

Nå er det lenge siden vi har oppdatert bloggen vår, og grunnen er at vi har vært i Laos på jobb. Der tilbragte vi noen spennende dager, og jeg kommer til å fortelle mere sånn litt etter hvert. Vi hadde med oss fire flotte studenter fra NLA; Linda, Hedda, Elisabeth og Ida. Med var også Ingeborg Anna og Hanna Olise, og her ser dere Ingeborg Anna som hjelper til med å pakke skolepakker som vi senere delte ut til fattige Laotiske barn.

For dere som ikke vet så mye om arbeidet vi driver i Laos, så kan jeg kort fortelle at i snart fem år siden startet jeg i samarbeid med Satad og broren min, Ole Christian, et hjelpearbeid i Laos som gir fattige barn mulighet til en utdannelse. Vi startet så smått med 25 barn, og vi gledet oss over at disse nå kunne få en så sterkt ønsket skolegang.

På grunn av støttepartnere i Norge har vi kunnet utvidet arbeidet, og vi hjelper nå i alt 550 fattige barn. Vi hjelper dem fra de begynner på skolen og fram til fullført videregående. Grunnen til at vi har mulighet til å hjelpe så mange barn er at det for hvert barn kun koster 300 nkr i året for at det barnet kan gå på skole.

Vi kjøper inn skoleuniformer, sko, veske og ellers alt skolemateriell et barn trenger for å gå på skolen i et år. I tillegg får de også hygieniske artikler som såpe, tannbørste, tannkrem samt vaskemiddel.

Vi besøker alle barna hjemme med jevne mellomrom. Senere skal jeg fortelle litt fra noen av hjemmebesøkene vi fikk være med på i forrige uke.

Høydepunketet er allikvel dagene da vi kommer til de forskjellige skolene som barna går på. Da kommer foreldrene og bestesteforeldrene for å se på at barnet/barnebarnet deres tar imot skolepakken vi gir til dem. Noen dager kan dette bli en rørende opplevelse da de av og til gråter av glede for den hjelpa de får.

Tusen takk til alle dere som har lagt igjen en kommentar på bloggen!
Mere nytt kommer snart