Godt Nytt År!

Nyttårshelga tilbragte vi i Mukdahan. Som de fleste av dere vet, skal vi flytte til Mukdahan i løpet av mars eller april. Før vi kan flytte inn er det en del oppussing som må gjøres. Be, Wat og Rååt holder derfor i disse dager på med maling av rommene innvendig. Vi tenkte det ville være kjekt å feire nyttår i vårt nye hjem, og da det er vanskelig å få kjøpt kalkun i Thailand, måtte vi finne på noe annet. Geit, tenkte jeg, det er godt (i Laos er det ganske vanlig å spise).
Dermed dro Satad og guttene ut i Mukdahan for å finne en geitefarm der det var mulig å få kjøpt middag til nyttårsaften.
Og geit ble det. Mens gutta tok seg av slakting og partering, dro vi jentene på tur i parken. Da vi kom tilbake spiste vi geitesteik i vår nye hage. I mellomtida hadde Satad bedt de nye naboene våre til å spise sammen med oss. Det ble en annerledes, men veldig koselig nyttårsaften i ekte Ngamchalad-stil kan en kanskje si.

Moonoy var med oss til Mukdahan, og i kveldinga gikk vi oss en tur i parken.

Så er det bare veggen over trappa igjen, sier Be. Så tar han stigen, surrer den litt fast i den ene enden, klyver opp på den og maler mens han plyster til melodien som kommer ut av radioen.

Så enkelt kan det gjøres. Uten noe mere om og men.

Da jeg spurte ham om han ikke var redd for å falle ned, svarte han: nei, hvorfor skulle jeg det?

Wat er en likanes kar så grei og så kjekk at mamma tullet med å si at hun gjerne har villet giftet han vekk til Victoria hvis hun ikke allerede var gift... Han er iallefall superflink til å lage mat samt at han er skikkelig flink til å arbeide. Men det er ikke nok for thaijenter. Han kommer nemlig fra landet samt at han er litt mørk i huden. Derfor er han 29 år og fortsatt singel. Så er det noen der hjemme som vil ha en kjernekar, så bare ta kontakt!!