Flytting til Mukdahan

Som de aller fleste av dere vet, så jobber vi for NMS (det Norske Misjonsselskap) i tillegg til hjepearbeidet vi driver i Savannakhet i Laos. NMS har lenge drevet deler av sitt arbeid i Phibun, noe som vi har fått vært en del av de siste to årene. Nå er det derimot bestemt at denne basen skal flyttes til Mukdahan.

Mukdahan er en litt større by som ligger ca 2,5 timers kjøretur fra Phibun. Den ligger helt nede ved Mekong-elva og grensebyen er Savannakhet. Laos ligger faktisk bare ca en km unna, og det er denne veien vi har reist i de snart seks årene vi har drevet arbeidet i Laos. Mange av dere som har vært med oss, vil derfor huske at vi reiste gjennom Mukdahan for å komme til Laos.

Både familien Tveten og Sørheim skal derfor jobbe ut i fra Mukdahan. Det er blitt bestemt at både barnehagen og språkskolen skal følge med slik at alt blir samlet på en plass. Vi har sagt oss villige til å flytte sammen med de to andre familiene, det har også språklærerne, barnehagetantene, en hushjelp og en gartner gjort. Vi blir derfor totalt 20 personer som reiser samlet.

Satad og mine arbeidsoppgaver vil i utgangspunktet bli de samme som de vi har nå, men i tillegg må det sies at det gjør arbeidsveien til arbeidet vi har i Laos, mye kortere.

Flyttinga vil skje i mars neste år. Mye skal forberedes før da, og Satad og jeg har ansvaret for å finne hus og lokaliteter på denne nye plassen. For de av dere som husker at vi har kjøpt oss tomt i Phibun vil vi fortsatt beholde den. Så får vi se hva som skjer i framtida. Vi er iallefall spente på denne nye utviklinga og er glad for å kunne være en del av et så flott team.

Hanna Olise på bloggen

Hei alle sammen!

Har jeg ikke blitt stor, kanskje? Nå har jeg blitt ni måneder og jeg er slettes ingen liten baby lengre. Mamma synes jeg blir litt for fort stor, men jeg synes det er kjekt å bli større slik at jeg kan leke med storesøstrene mine.

Jeg begynte for en stund siden å sleppe meg, og nå blir jeg bare flinkere og flinkere å stå oppreist selv. Jeg er litt baktung, så det er alltid den veien jeg faller, men i og med at jeg er litt godt polstret, er det heller sjelden jeg slår meg.

I barnehagen trives jeg kjempegodt, og det som er aller artigst er å rive ned høye tårn av klosser som de største barna har bygd. Det er ikke alltid de synes det er like artig som meg, men som regel bygger de nye tårn slik at jeg kan rive ned de igjen.

En gang prøvde Henrik å kysse meg, men det får da være måte på, tenkte jeg. Derfor brølte jeg så skummelt og høyt som jeg kunne, og jeg tror det virka, for siden har han ikke prøvd seg. Noen dager senere prøvde Kaja å kysse Henrik, men da bet han henne i leppene. Så nå er det ingen som kysser hverandre lengre. Kanskje like greit det.


Forrige lørdag var vi sammen med familien til Kaja og Henrik og bada på stoore svømmebassenget. Filip og Elias (Elias har blitt lekekameraten min for han er litt over et år) har vært på besøk sammen med mamma'n og pappa'n sin, og dette var siste dagen vi var sammen før de skulle reise videre til Hua Hin.
Vi håper de kommer fort tilbake igjen.

Vi bada, og selv om jeg er liten, fikk jeg bada litt jeg også.

Forran i bildet er Øn og Bok, litt lengre bak er Ingeborg Anna og Kaja, helt bak til venstre er Espen og Henrik, så Eirin (mamman til Kaja), og helt bakerst er Tore, Elias, bestefaren og Filip.

Er vi ikke heldig som kan bade hele året kanskje?

Vilaiphon og Gaewta

Jeg har lyst til å fortelle dere om to jenter vi fikk være med å hjelpe da vi var i Laos. De heter Vilaiphon og Gaewta (navnet betyr øyensten). Begge er født blinde og kommer fra fattige familier.
De bor på et offentlig rehabeliteringssenter for handicappede barn i Savannakhet, og her har de i to år fått opplæring i blindeskrift. Vilaiphon har nå begynt på ordinær skole, i 3. klasse.
Da vi besøkte henne i klasserommet leste hun opp for oss hva hun hadde lært den dagen. Læreren fortalte oss at hun er en veldig begavet jente. Hun er veldig ivrig etter å lære, og hennes store mål i livet er å bli lærer for blinde barn. Selv om hun har en lang vei å gå, er hun oppsatt etter å nå sitt mål.

Mamma'n til Vilaiphon døde da hun var lita jente, og faren hennes flyttet til en annen by. Hun har derfor vokst opp hos storesøstra og hennes familie. Selv om hun nå bor på dette rehabeliteringshjemmet må hun koste klær og utstyr selv.

Gaewta er nr tre av tilsammen 13 søsken. Hennes yngste søsken er 6 år, så da er det mulig å regne ut at mor har hatt mye å stri med. Det er derfor en stor lykke for familien av Gaewta nå har mulighet til å få en utdannelse.

Vi bestemte oss for å hjelpe disse to unge jentene, og gleden var enormt stor da de åpnet skolepakkene og fikk prøve nye skoleuniformer og sko i tillegg til hygieniske artikler.

Det er en enorm glede å ha mulighet til å hjelpe disse barna, og vi vil takke alle dere som er med å støtter arbeidet vårt slik at barn som Vilaiphon og Gaewta kan få en tryggere framtid.


Her ser dere Gaewta og Vilaiphon etter at de har prøvd de nye skoleuniformene

Militærkupp

I natt har det skjedd historiske ting her i Thailand.
Da vi våknet i morest fikk vi vite at det som mange har fryktet, nå har skjedd, nemlig militærkupp.

Det ser foreløpig ut til å være et fredelig kupp, men ingen vet selvsagt hvordan ting utvikler seg. Alle skoler, banker samt mange offentlige institusjoner er stengt i dag.Jeg regner med at dere i Norge er vel så oppdaterte som oss om det som skjer, da det meste av informasjonen vi får, er gjennom utenlandske nettsider.

I Bangkok har alle fått beskjed om å holde seg hjemme, da det er mye militær i gatene. I hele landet har folk blitt oppfordret om ikke å slutte seg til demonstrasjoner. Thaiene er et fredelig folkeslag, og alle regner med at kuppet vil foregå i fredelige former.Så det er ingen grunn til bekymring for oss.

Gratulerer Kaja!

I går, 19 september, fylte Kaja tre år.I barnehagen var det pyntet med ballonger og mamman til Kaja hadde laget kjempegod sjokoladekake. Kaja strålte som en sol og svaret kom kjapt da vi spurte hvor gammel hun har blitt: TRE ÅR!!

I går ettermiddag var vi invitert i selskap hjemme hos Kaja. Det ble virkelig et høydepunkt for alle barna. Pølse med brød, kaker, gele, goderi, bjørnen sover, ta den ring, haien kommer og mange andre leker gjorde kvelden til en festkveld.





Både små og store var i feststemning: fv Lek med Kaja på fanget, Øn, Bok, Moonoy, Tik med
Hanna Olise på fanget

Helg

I dag reiser vi til Laos på arbeid, og vi regner med å bli der i ca 10 dager. Det kommer derfor til å bli dårlig oppdatering på bloggen mens vi er der.
I går hadde vi en veldig koselig dag. Satad og jeg dro alene på fisketur, og selv om det ble dårlig med fisk, hadde vi en flott dag sammen. Vi hadde med oss medbragt lunsj som vi spiste på et berg ved en liten innsjø. Men mens Satad satt høyt opp i et tre med geværet klart om det skulle dukke opp noen fisk (bokstavelig talt), satt jeg på berget og leste kriminalroman.

Da vi kom hjem grilla vi i hagen sammen med barna og tantene. Tante Ra (eldste søstra til Satad) og phii Chang (eldste broren til nong Bam) skal være med oss til Laos denne gangen, noe både barna og vi foreldre er veldig glad for. Vi trenger nemlig all den hjelpa vi kan få når vi nå skal ha utdeling på tre ulike barneskoler og hjelpe tilsammen 100 barn.

Da vil jeg bare få ønske alle dere blogglesere en god helg. Jeg fikk ikke til å laste ned bilder, så det får komme på neste blogg-innlegg.